Mari Meen Halsøy 

Mari Meen Halsøy setter i sitt kunstnerskap fokus på de langvarige og negative konsekvensene av konflikter som ender i krigshandlinger. Hun går inn i den fysiske og psykiske smerten og plastrer bygningene som om de var menneskekropper. Vevnadene er tilpasset bygningenes sår og glir nesten usynlig inn i bybildet. Tekstilene viser til en menneskelig nærhet og omsorg.

I en utvidet kontekst gjør borgerkrigen i Syria prosjektet enda mer aktuelt. Spenningene mellom de ulike religiøse og politiske grupperingene i Libanon har økt som følge av borgerkrigen i nabolandet. Både konflikten i seg selv og det enorme antallet syriske flyktninger, har hatt store politiske og økonomiske konsekvenser for Libanon. Prosjektet har vært i kontinuerlig utvikling siden 2010.

Gjennom billedvev, video, skulptur og installasjon ønsker prosjektet WOUNDS av Mari Meen Halsøy å sette fokus på de langvarige og negative konsekvensene av konflikter som ender i krigshandlinger. Prosjektet ble startet i 2010 og siden da har hun brukt billedvev til å reparere krigens sår i Beiruts bybilde. Vevene er tilpasset byens slitasje og sår, og glir nesten usynlig inn i bybildet. Selv om prosjektet handler om et konkret konfliktområde i Libanon, kan tematikken også overføres til andre steder og tider. Dette er en universell problematikk som angår oss alle. Sett i lys av krigen i Ukraina og den spente situasjonen i Europa, oppleves tematikken nærere og mer aktuell.

WOUNDS er et stedsspesifikt og relasjonelt prosjekt som har vært i kontinuerlig utvikling siden 2010. Libanons hovedstad Beirut er sterkt preget av langvarig krig og politiske uroligheter. Bombede bygninger med utallige kulehull har i tiår stått som monumenter over krigens herjinger. Den 15 år lange borgerkrigens tok slutt i 1990, men urolighetene har likevel vedvart og tilført byen nye sår.

Den herjede byens slitasje og spor etter vold kan leses som et bilde på sårene, historiene og opplevelsene til Beiruts befolkning, under og etter borgerkrigen. Vevnadene er tegnet etter og tilpasset bygningenes sår, og glir nesten usynlig inn i bybildet. Som en kontrast til det krigsskadde og herjede, går Halsøy inn i den fysiske og psykiske smerten og plastrer bygningene som om de var menneskekropper. Tekstilene kan fremstå som bilder på menneskelig nærhet, omsorg, utholdenhet og vilje til å gå videre. Maktesløsheten som mange føler, avløses av møysommelig gjenoppbygging.

Spenningene mellom de ulike religiøse og politiske grupperingene i Libanon har økt som følge av borgerkrigen i nabolandet Syria som startet i 2011. Både konflikten i seg selv og det enorme antallet flyktninger som har kommet til Libanon, har hatt store politiske og økonomiske konsekvenser for det lille landet. Siden 2019 har Libanon vært rammet av en økonomisk krise som er blitt forsterket av koronapandemien og vedvarende politisk kaos. Ingen trodde situasjonen kunne bli verre, før 4. august 2020, hvor 218 mennesker omkom, over 6 500 mennesker ble skadet og flere ble meldt savnet i en enorm eksplosjon i havneområdet i Beirut. To år etter eksplosjonen i Beirut er situasjonen fortsatt kritisk. Den økonomiske krisen er den verste siden borgerkrigen tok slutt i 1990. Da hadde landet vært i krig i 15 år. Libanon står i knestående på grunn av politisk og økonomisk kollaps.

Mari Meen Halsøy (f.1978 i Skien) er utdannet billedkunstner fra Statens kunstakademi i Oslo, Høyskolen i Oslo og Einar Granum Kunstskole. Hun har stilt ut på blant annet på Spriten Kunsthall i Skien og Trondhjems Kunstforening og Beirut Street Festival. I tillegg har hun utviklet prosjektet LANDART Gjerdrum sammen med Kine Lillestrøm og Liva Mork. Hun er innkjøpt av Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk og Kulturrådet.