Tittelen kan lede tankene i retning av to betydninger: Det å være i et sted og uttrykket «i stedet (for)». Å lære et sted å kjenne, både kroppslig og mentalt, gir ny innsikt som gjerne strekker seg langt utover stedet selv. Steder er komplekse, med utallige lag av kultur og natur. Stedet lar seg ikke kartlegge fullt og helt. Det er alltid i prosess, og syklisk sett, alltid på vei tilbake til et nytt utgangspunkt i tid. Et sted blir til gjennom å oppleve og leve det. På denne måten kan stedet være et panorama eller et fragment. Den engelske geografen Tim Cresswell sier det slik: «Place is not just a thing in the world but a way of understanding the world”. Den andre betydningen indikerer at fiber og tråd tilbyr et alternativt språk, eller kan forstås som et særegent aktivistisk verktøy. Tekstil kan både omfavne det som ikke støyer høyest og si noe om aktuelle utfordringer. Min fascinasjon for tekstil har å gjøre med denne mangefasetterte kraften. Tekstil behersker både det subtile og det iøynefallende.
Utstillingen kretser visuelt og materielt omkring fiber, plantefarger og treverk. Disse igjen er hentet fra konkrete steder jeg befinner meg i til ulike tider. Fiberen fra Sigdal, plantene fra Ås og trestammene fra Hovedøya er knyttet sammen via meg og mine hender, min begeistring og engasjement. Jeg er knyttet dialogisk og lyttende til dem. Dette innebærer å investere i langsomme prosesser, som når jeg spinner tråd. At jeg vet hvor materialene kommer fra, og at jeg selv har samlet dem sammen, gir mening. I seg selv er de minimale spor, hentet fra en slags stedenes randsoner men likevel ladet med noe virkelig og reelt. Nettopp dette gjør dem viktige, gir meg frihet til å skape helt nye koblinger og relasjoner i gallerirommet samtidig som jeg overveier måtene jeg bruker og forvalter ressurser.
Å arbeide med hendene gir stor glede. Det føles riktig, det oppmuntrer sansene og gir meg kulturell og materiell kunnskap. Mestringen av håndverket åpner for en kontakt med århundrer av menneskers erfaringer. Det skaper tilhørighet og et fundament å agere fra, særlig når jeg går inn i noe ukjent eller noe som kjennes viktig her og nå.
– Anne Karin Jortveit
Anne Karin Jortveit er utdannet ved Statens kunstakademi og Universitetet i Oslo, og har i flere år arbeidet som billedkunstner og skribent. Hun har blant annet stilt ut på SOFT Galleri og Akershus Kunstsenter.
Utstillingen er støttet av Statens utstillingsstipend
