Iwao Ishizuka er født i 1948 i Ibaragi prefektur i Japan, og bor og arbeider i Bærum. I 1978
begynte han med treskjæring, og skapte alt fra musikkinstrumenter og Buddha-figurer til
kokeshi-dukker. I 1985 begynte han å studere kunsten å lage Noh-masker i henhold til Murouskolen under veiledning av den kjente maskemesteren Kazumichi Hashioka. I 1995 donerte
Ishizuka to masker til det kjente Stalheim Hotel, som siden har vært utstilt til glede for
hotellets gjester.

I 2002 hadde han en separatutstilling i Trondheim Kunstforening. I 2007
donerte han to masker til den japanske ambassaden i Oslo, som er utstilt i mottagelsesområdet i
den japanske ambassadørens residens. Fra 2005 til 2010 viste han frem en serie med masker
på Kulturhistorisk museum i Oslo som en del av den årlige japanske
kirsebærblomstfestivalen. I 2012 stilte han ut et utvalg masker på Rådhusteateret i Ski.

Noh-teater
Noh-teater utviklet seg i Japan på 1400-tallet, med dype røtter i japansk kultur og religion.
Det er en raffinert og minimalistisk teaterform som består av sang, musikk og dans i form av
stiliserte bevegelser og symboltunge gester, og som fremføres av menn i alle roller.
Skuespillerne er kledd i vakre kostymer der mange av rollefigurene i tillegg bærer de kjente
Noh-maskene. Maskene symboliserer karakterenes kjønn, alder og sosiale rang, og ved å
bruke masker kan skuespillerne portrettere unge, gamle, kvinnelige eller ikke-menneskelige
(guddommelige eller demoniske) karakterer.
Noh-teater er kjent for sin dype symbolikk og evne til å formidle dypere filosofiske, moralske
og etiske budskap. Stykkene utforsker ofte temaer som liv, død, kjærlighet, og det
overnaturlige. Til tross for sin gamle opprinnelse, er Noh-teater fremdeles en levende
kunstform. Det er stort sett det samme repertoaret som fremføres i dag, og som vises på egne Noh-teatre rundt omkring i Japan.