Utstillingsåpning med Borghild Rudjord Unneland

Det skjuler seg noe abstrakt og vanskelig tilgjengelig også i det helt konkrete. I materialene vi omgir oss med i hverdagen skjuler det seg minner og assosiasjoner. Disse sanses mer enn at de forstås, og finnes som erindringer og erfaringer mer enn som eksakt viten.

Livet viser seg som regel gjennom små, ordinære ting som er så vanlige, at de nærmest har blitt usynlige.

Finner man en sko på en strand, går tankene fort til skoen som mangler. I fraværet aktiveres nærværet. I det fragmenterte og det som tilsynelatende er uten sammenheng ligger det et potensiale for nye koblinger og historier.

Utstillingen Trøstesang er et forsøk på å aktivere det som er igjen og samtidig forholde seg til det som er borte.